Dottern skickar en bild på något som ser ut att vara vitklöver och smörblommor. De kommer via MMS, från Indien, och de växer i Dalai lamas trädgård i Dharamsala.
Världen är liten. Ett slitet uttryck, en kliché. Men, den 16 april var vi och lyssnade på Dalai lama i Lund, och nu är han hemma i Indien – och min familj vandrar längs en stenlagd gång i hans trädgård. Min dotter fotograferar, och skickar en bild på blommor som växer längs denna trädgårdsgång. Hon skriver att det är ungefär 25 grader svalt. De har just kommit med bil från Delhi via Amritsar, där värmen legat på dryga 40 grader. 25 grader, det är ungefär som här, men vi säger att det är varmt och skönt.
I februarinumret av Språktidningen finns, bland många intressanta artiklar, en artikel om metaforer – språkliga bilder – där man tar upp hur centralt temperatur är i tillvaron. Ofta handlar det om kroppen, omgivningen, föremål, rent fysikaliskt, eller fysiskt plus känslor:
- du känner dig het eller har kalla händer
- vi har en varm sommar, det blåser en kylig vind
- du dricker hett kaffe, motorn är kall
- idag har det varit 22.5 grader varmt hos oss
- vi bor i ett kallt land, han gav mig en varm kram
Vi pratar också om varma och kalla färger, heta kryddor, och om ett ämne är hett (aktuellt) eller iskallt (inaktuellt). Kanske tänker vi inte på att olika kulturer kan ha helt olika uttryck. På arabiska, till exempel, står kyla för det positiva – i både klimat och språk.
Vi kan lätt konstatera att metaforiken förändras med samhället. Och, att den är ett sätt att förstå världen. När min mormor var liten kunde man dricka spenvarm mjölk – vem gör det/använder detta uttryck idag? Idag har vi till exempel chilla för att ”ta det lugnt” (av eng. chill – kyla ner), och vi använder vissa klichéer som visar hur vi uppfattar vår omvärld: sorg kan visas med regn och fara med hetta.
Det står klart att en viktig grund för metaforer är solen, eftersom den är medelpunkten för tillvaron. Vi förknippar den med ljus, värme och liv. Vem har inte hört eller läst något i stil med: ”Du är solen i mitt liv”, ”hon är familjens lilla solstråle”, eller ”det är ju solklart”?
Tillbaka till Indien. Där har solen försvunnit under horisonten för många timmar sedan – för att strax stiga upp igen. Ett litet MMS, bara ett av den moderna världens små märkliga under, öppnade en port på vid gavel – ett tankekosläpp över flera minuter och en tom halvsida på en blogg. Världen är kanske liten, men samtidigt magnifikt komplicerad, svindlande stor och inspirerande!

Reblogga detta på Ta hendene til din kjære – se på dem og hold dem hardt Disse hendene skal du følge, leie og lede. Du skal få føle på varmen fra dem og kjenne en inderlig glede. De skal stryke deg og de skal holde rundt deg – de er ikke skapt for å såre i vrede For du skal ikke alene mer vandre. De skal klemme og kose og aldri klandre De skal skjerme deg for det du ikke selv ser. De skal elske og aldri forakte – bare hjelpe når du ber. Disse hendene skal jobbe for at dere skal få det godt De skal gi – og du skal takke for det du har fått. De skal tvinnes sammen i kjærlighet og være ømme og gode og et tegn på inderlighet Hendene du holder er sterke og unge De skal gjennom mye for din skyld når dagene er tunge De skal stryke og klemme og være gode og fromme De skal ruske i ditt hår og takke når dagen er omme Disse hendene skal følge deg gjennom livet. De skal holde fast ved deg og verne om samlivet De skal være hos deg når alle andre har gått De skal aldri slippe men holde fast og tørke tårer når du har grått. Hendene skal bære din ring med rette Den skal skinne og for alle berette Jeg elsker deg! – kan den bekjenne Det er bare en som har maken til denne En dag er hendene blitt ru og grå Hver fure og rynke forteller om livet som bak dere lå Dere kan minnes den dagen i dag – da et livslangt bånd Ble knyttet Og fra denne dag dere gikk Hånd i hånd..
Mycket tänkvärt…
Såg din bloggadress på Hundsajten och nyfiken som jag är så har jag tittat in här några gånger.
Det du skriver är ljuvligt vackert att läsa och tänkvärt som alltid.
Varför följde du inte med familjen? Är det för hundarnas skull som du stannade hemma? Jag vet hur fruktansvärt jobbigt det är att lämna dem som du kanske minns från vinterns resa.
Underbart med dessa små under som vi har i världen med mail, sms och mms. Det är stort att få ta del av vad nära och kära har att förmedla om det så är stort, smått eller på långt håll eller nära.
Varm kram från Pia
Pia! Så glad jag blir att du kommenterar! Jag såg inte det förrän nu – det har varit så mycket. Tack för dina tankar! Varm kram tillbaka
Ann-Christine